Fortellinger som hjelper små følelser
En varsom begynnelse på en samtale.
Figurer kan hjelpe familier med å snakke om hverdagslige følelser. Stopp ved et interessant øyeblikk og spør: «Hvordan tror du denne vennen har det?»
Lytt uten å gjøre fortellingen til en prøve. Barnet kan legge merke til noe helt annet enn deg.
Du kan også dele din egen tanke: «Jeg tror jeg ville ønsket en venn ved siden av meg.» Hold samtalen varsom og gi plass til undring.
Begynn med figuren
Et spørsmål om en skogvenn kan være lettere å svare på enn et spørsmål om en selv. Prøv «Hva legger du merke til i ansiktet?» eller «Hva kunne vennen ønske at noen sa?» Hold samtalen åpen: barn kan tolke samme scene på flere måter.
La følelsen få et navn
Du kan foreslå et ord uten å insistere: «Jeg lurer på om denne vennen er skuffet.» Barnet velger kanskje bekymret, sint eller ensom. Spør hva i bildet eller fortellingen som ga ideen, og la svaret endre seg mens eventyret fortsetter.
Gi plass til stillhet
Dere trenger ikke stille et spørsmål på hver side eller knytte hver scene til barnets liv. Noen ganger er det nok å dele en fortelling. Hvis et tema føles ubehagelig, følg barnet og gå videre; den samme boken er der en annen dag.
Ta med én vennlig idé inn i dagen
Velg etter lesingen en liten hverdagslig handling: inviter noen til å leke, tilby hjelp eller sett deg ved siden av en venn. Dette er samtalestartere for familier, ikke et løfte om at en fortelling endrer barnets følelser eller atferd. Fokuser på å lytte og være sammen.